Meny

Skikk og bruk

Slik hilser nordmenn på hverandre

Nordmenn er et reservert folkeslag, sammenlignet med mange andre. Med det betyr det at vi kanskje skvetter litt om noen ukjente snakker med oss. I noen land kan man gå på gaten, og så kommer plutselig en helt fremmed person bort for å gi komplimenter, kanskje om klærne vi bruker. Det opplever man veldig sjelden i Norge.

Det finnes likevel ett unntak – nemlig når vi går tur! Jo lenger unna bebyggelse vi går, jo flere fremmede mennesker hilser vi på, med et nikk eller et «Hei!». Det er på en måte et ønske om god tur videre.

Det finnes et annet unntak også. Når man kjører motorsykkel, så hilser man nesten bestandig når det kommer en motorsykkel imot. Da løfter man hånden litt om det er en man ikke kjenner, litt mer om det er en man kjenner litt, og veldig hvis det er en man kjenner godt. Men når man går på gaten, er det sjelden man hilser på hverandre.

Når man går på jobb, kommer på skolen, er invitert på besøk til noen eller blir introdusert for noen, så er det annerledes. Er det noen vi ser hver dag, sier vi ofte «Hei!», «God morgen!» eller «Hyggelig å si deg!». I formelle situasjoner kan vi også ta vedkommende i hånda og gi et håndtrykk. Hvis vi blir introdusert for noen, så kan det også være fint å ta vedkommende i hånda. Det er egentlig en gammel tradisjon for å vise at man er snill, og ikke har gjemt noe i hånda som kan skade noen andre.

Klemming er et viktig tema. I noen land både klemmer og kysser man andre på kinnet, gjerne begge sider. I Norge pleier vi ikke klemme mennesker vi ikke kjenner. Når det gjelder mennesker vi kjenner veldig godt, kan vi klemme forsiktig på én side, dersom vi er sikre på at den andre synes det er greit. Hvis man er usikker, så kan man vente og se om den andre tar initiativet.

I Norge er det ikke så vanlig å kysse hverandre på kinnet. Da må det være nær familie, og da følger man kulturen i familien sin.